Archive for November 8th, 2016

God sen kveld, dere. Det er ikke ofte jeg sitter oppe så sent, klokken nærmer seg midnatt, men i kveld har jeg hatt litt jeg har måttet få unna og da ble det slik. Akkurat nå siter jeg inntullet i dynen min, det står et brett med veganske “sugar cookies” i ovnen og det lukter vanilje i hele leiligheten. Det er nemlig `lanterne-fest´ i barnehagen til sønn på torsdag, og jeg har fått beskjed om at barna skal få utdelt kjeks, og da vil jeg ta med egne veganske til han. Jeg har ikke bakt noe slikt før, og har bare fulgt en oppskrift jeg fant på nett, og byttet ut sukker med kokossukker, hvetemel med spentmel, og vaniljesukker med vaniljefrø. Forhåpentligvis blir de bra, ellers må jeg gjøre et nytt forsøk i morgen :)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe innlegg i dag, men så kom lysten over meg nå i kveld. Jeg har med årene slått meg til ro med at jeg er et veldig sensitivt og følelsesfylt menneske. Og det er ikke bare lett. Jeg tar altfor ofte alt personlig, og andres issues kan tynge skuldrene mine helt enormt. Jeg har også høye idealer for meg selv og mitt eget liv (på alle områder; fra morsrollen til hvordan jeg er som medmenneske og til hvordan kostholdet mitt er) og tar det veldig tungt når jeg føler jeg ikke lever opp til det jeg ser på som ideelt. Jeg tror at å ha høye idealer er en veldig positiv ting, og jeg tror også at å ha en sensitiv samvittighet er veldig bra. De følelsene viser jo veien for oss i livet, og gjør at vi stadig ønsker og må forbedre oss. Samtidig må vi ikke la nederlag ta knekken på oss. Vi er tross alt bare mennesker, og er på en måte født til å feile. Og til å lære. Det er så viktig å huske på, både for vår egen del og for andres.

Jeg har den siste tiden hatt det tøft. Jeg har liksom syntes livet har vært.. for mye. Hodet og kroppen er konstant spent, og jeg tenker og drømmer og gråter. Midt oppi det hele minner jeg meg selv på at vi aldri få vanskeligere utfordringer enn hva vi er skapt til å takle. Og får vi tøffe utfordringer, ja- da er det bare et bevis på at vi er sterke mennesker.

I kveld vil jeg bare minne dere alle på at i kan være takknemlige selv om vi ikke alltid er glade. Det har jeg kjent på så mye den siste tiden. Jeg har ikke følt meg glad, men jeg har følt meg så bunnløst takknemlig. Jeg er så takknemlig for at jeg får være mammaen til verdens beste små kokosnøtter, for familien min, for venner og kjære, for en sterk kropp, for at jeg har mat på bordet, for yoga, og for alle utfordringer som gjør at jeg vokser, blir sterkere og utvikler meg.

Med det tar jeg endelig kvelden. Jeg hadde en helt skjønn yoga-trening nå i kveld, med ekstra fokus på åpning av hoftene (min favoritt!), og kroppen kjennes på glad og utstrekt. Det lover godt for en god natts søvn. Sweet dreams ♥