Archive for August 15th, 2016

Denne dagen har vært fylt med både tårer og store smil og et stolt mamma-hjerte for min del. Lille sønn hadde første dag i barnehagen i dag- dagen jeg har gruet meg til helt siden han lå i magen min. Jeg er så heldig som har fått ha han hjemme i tre hele år, og det er jeg så takknemlig for. Drømmen er jo å ha han hjemme for alltid, men nå trenger han mer. Jeg har funnet en barnehage som jeg er veldig komfortabel med, og vet at han kommer til å stortrives der. Jeg har faktisk gledet meg til barnehage-start de siste ukene, fordi jeg har vært veldig sliten og har kjent at jeg trenger en ny struktur på hverdagen. Likevel klarte jeg ikke å holde tårene tilbake i barnehagen i dag. Og tårene triller faktisk nå også. Jeg gruer meg så mye til å ikke ha sønnen min hos meg hele dagen, samtidig som jeg er sikker på at dette blir helt supert for både han og meg. Men så vanskelig det er. Plutselig er den lille gutten min stor nok til å være uten meg store deler av dagen, og det er vondt og godt på samme tid. Jeg er så stolt av han at det gjør vondt. Snille, tillitsfulle, morsomme, sosiale, åpne, nysgjerrige lille skatten min ♥

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Du er)kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda’n blir til sønda’,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan’ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

♥