Hei dere, har dere hatt en god helg? Vi var i veldig fin barnebursdag i går. Det var i utgangspunktet en dag jeg ville ha kost meg veldig, men i går var faktisk en skikkelig vond, sår, frustrende og fæl dag, og i dag vil jeg fortelle dere hvorfor.

Jeg var usikker på om jeg ville skrive om dette her inne eller ikke. Men jeg har bestemt meg for at det er riktig at jeg gjør det. Spesielt siden jeg ble overøst av støtte, godhet, omsorg og kjærlighet fra morgen til kveld. TUSEN TAKK til alle dere som har strukket ut hånden, det har virkelig betydd mye for meg.

For å begynne fra starten. Jeg har skrevet før at jeg er medlem i en matpakke-gruppe på facebook. Jeg er ikke redd for kritikk av matvalg, livsstil, at andre måtte mene jeg er “ekstrem”, eller noe annet slikt. Det lever jeg godt med. Supporterfrue skrev et innlegg om dette i september (dere kan lese hennes innlegg HER og mitt HER). Og selv om jeg er helt uenig med henne, følte jeg ikke noe personangrep fra hennes side, og synes egentlig hele saken var ganske morsom.

Men i går våknet jeg til en melding fra en ukjent jente som ville si fra at noen hadde opprettet en tråd om meg på Kvinneguiden. Av alle steder. Et rottehull av kvinner som ikke har bedre ting å gjøre enn å spre ondskap på nettet. Jeg kan si med det samme at tråden om meg er slettet. Jeg og flere med meg kontaktet Kvinneguiden, og enten har de slettet den eller tråd-starteren.

Tråden startet med screenshots av matboksene jeg har laget fra matpakkemamma-gruppen, etterfulgt av kommentarer som “stakkars barn”, og “hun lager mat istedenfor å se barna”. Altså, er du mamma og ikke klarer å lage skikkelig mat til barna og se de, og derfor kun kan servere Toro og brød med nugatti, så er det deg det er et problem med, ikke meg. Da tenker jeg at det er på tide å redusere tiden du bruker på Kvinneguiden og facebook, og heller sette av den tiden til å skrelle gulrøtter og prate med barna dine. 

Igjen, jeg er ikke redd for å bli kritisert for matvalg. Som jeg også har skrevet tidligere, har jeg mange mamma-venninne, og vi tar jo alle helt forskjellige valgt; både når det kommer til mat, oppdragelse, søvnrutiner, fritidsaktiviteter og alt mulig annet. Men aldri om jeg dømmer de som dårlige foreldre av den grunn. De er jo fantastiske. Og jeg lærer masse av de, både de jeg er enige og uenige med. Mine egne foreldre har vært kjempegode og trygge foreldre, likevel velger jeg å gjøre noen ting helt annerledes enn de (og noen ting helt likt). Å være foreldre er en evig utvikling, og jeg tror aldri vi blir utlært. Føler man seg utlært, tror jeg man gjør noe alvorlig feil.

Men altså, disse kvinnene på Kvinneguiden gikk til angrep på meg som mor og person. Og det var vondt og helt uhørt. Det ble slengt ut så mange stygge ord fra folk som aldri har møtt meg en gang. Men så toppet deg selv (jeg tror det var på side fem i tråden), da en som bor på samme sted som oss, skrev en lang kommentar full av stygge rykter og vridde sannheter. Og det såret og gjorde meg utrolig frustert- for hvordan kan man forsvare seg i en slik sammenheng.

Jeg vet hvem denne personen er, og det gjør meg ingenting at hen ikke har noe til overs for meg. I en bygd med så mye “fremmedfrykt”, og inngrodde gammeldagse holdinger, gjør det meg ingenting å skille meg ut. Det hadde jo faktisk vært litt synd om jeg skled rett inn. Og et lite PS her; jeg møter også mange, mange fantastisk mennesker her hver eneste dag! 

Jeg kommer ikke til å poste kommentaren hen skrev. Men jeg vil gjerne svare tilbake på noen av de tingene hen sa. Dette er en person som følger bloggen min, og som også vet hvem jeg er i virkeligheten (vi er ikke nære altså, men bekjente). Jeg legger ikke skjul på at jeg synes livet kan være tøft- er det ikke det for alle i perioder? Dere som leser her inne også, vet jo at jeg ofte kan skrive at noe i livet er vanskelig. Uten at jeg har noen plikt til å fortelle hva det er. Møter du meg personlig, synes jeg ikke det er vanskelig å fortelle om livets mer utfordrende sider. For jeg ser ikke på utfordringer og tøffe dager som nederlag, men muligheter til å bli sterkere og gladere og bedre.

Det dere leser på bloggen er mitt liv. Jeg skryter ikke på meg mer eller mindre- dette er sannheten. Det betyr ikke at det er hele livet mitt. Men altså; hva angår relasjoner eller utfordring med barna eller økonomi eller hva enn det skal være, hører vel ikke til på en blogg? Det hører privatlivet til, og det er ingen (hverken på nett, eller i virkeligheten for den saks skyld), som har rett på mitt privatliv. 

Jeg er har det veldig godt. Hver dag fylles jeg opp av lykke, fordi jeg lever et liv jeg er uendelig takknemlig for. Det fokuserer jeg på. Det er det jeg fokuserer på for meg selv hver dag, og for det meste er det det jeg deler på sosiale medier. Alle oppegående mennesker forstår at man kan ha det godt i livet, til tross for at ikke alt er akkurat slik man skulle ønske seg.

Kommentaren på på Kvinneguiden handlet nettopp om dette; forhold, barna og meg. Jeg vet ikke om hen drives av sjalusi, eller hva som feiler hen. Men hen vet at jeg er en veldig dedikert mor, at jeg bruker all min tid og alle mine krefter på å skape et godt liv for barna mine, at jeg står for det aller meste helt på egenhånd- og at jeg faktisk elsker det. Jeg klager ikke, selv om ikke alt er slik jeg kunne ønske. Jeg fokuserer på hvor uendelig heldig jeg er. For jeg er virkelig bunnløst takknemlig.

Det siste jeg vil nevne fra den stygge kommentaren, var at hen kaldt meg en “naver”. Æsj! Altså! Hen, og dere, vet at jeg jobbet på helsekostbutikken, og at den dessverre ble lagt ned i sommer. Etter det har det vært en prosess å komme i gang igjen. Gledelige nyheter forresten; jeg starter på jobb i morgen :D Men altså, ja, i perioden fra helsekosten stengte og frem til nå, har jeg fått offentlig støtte. Det er ikke noe jeg synes er kjempegøy, behagelig, eller noe jeg ønsker. Men jeg er jo kjempetakknemlig for at det faktisk står et støtteapparat bak oss i ryggen hvis noe skjer. Skulle jeg valgt å ikke ta i mot hjelp i en slik periode?

Uansett! Nå som jeg har skrevet dette, føler jeg at jeg har sagt mitt. Nettmobbing er bare ikke greit, og hadde jeg ikke fått så mye støtte og kjærlighet i går, hadde jeg nok vært fortvilet og lei meg i dag også. Men herlighet, dere er fantastisk. Det siste døgnet har nærmere 250 personer støttet meg. Det er helt utrolig. Jeg har fått så mange rørende meldinger, lest kommentarer i grupper, og venninner har ringt og sendt meldinger med varme, gode ord. Tusen tusen takk ♥

Jeg avslutter her, og ønsker dere en kjempefin søndag! Vi skal i bassenget nuh, og kose oss alt vi kan denne gråværsdagen ♥ Vi sees igjen senere!

18 Responses to “Netthets og kjærlighet”