For de av oss som følger med på slikt, har det vært en ganske het debatt rundt barn og vegetarisk kosthold den siste uken. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det var DETTE innlegget til Helene Ragnhild som startet det hele. Hun skrev innlegget 5 grunner til at vårt barn ikke skal være veganer, og mitt innlegg er en direkte respons til hennes.

Side note! Jeg liker Helene både som privatperson og blogger, og håper dette ikke virker som et angrep på henne som person- selv om jeg er sterkt uenig i mye og synes det er trist at dette innlegget gjør mange mer skeptiske til vegansk kost til barn.

Helene delte sine fem grunner til at hun ikke vil at hennes fremtidige barn skal spise vegansk. Jeg deler mine fem til hvorfor jeg velger det motsatte. Som dere vet har vi to barn; sønnen vår blir tre til sommeren og datteren vår er helt ny :) Begge vokste inni min hel-veganske mage, og har vært sterke, friske, og “normale” fra starten av. Lille sønn har spist 100% vegansk hele veien, og lillesøster kommer også til å få kun vegansk når hun begynner å spise. Som jeg har sagt tidligere, kan ikke jeg bestemme at barna mine skal være veganere, men som forelder bestemmer jeg at de spiser vegansk inntil de kan vurdere selv og ta gjennomtenkte valg. Barna mine er mine kjæreste skatter, og de kommer til å vite at min kjærlighet til de aldri kommer til å rokkes- uavhengig av valg de kommer til å ta gjennom livet.

Helene skriver at hun kun vil diskutere det ernæringsmessige aspektet. For min del, som veganer, blir det nesten umulig å holde dyrene og miljøet utenfor en slik diskusjon. Mitt poeng er jo at du kan leve sunt, samtidig som du ikke bidrar til utnytting av dyr og mindre ødeleggelse av miljøet.

Mine fem grunner er direkte motsvar til Helenes grunner. Les gjerne hennes innlegg først :)

Fem grunner til at mine barn spiser vegansk:

1. Livsviktige næringsstoffer for baby. Akkurat slik som Helene, er jeg lidenskapelig opptatt av ernæring til babyer, barn, unge og gravide. Det er kjempeviktig! Det vi spiser selv under graviditet og amming, og det vi velger å servere barna våre, er det som skal bygge opp de små kroppene. Det er utrolig- både fint og skummelt.

Helene skriver om stoffer som skal være enklere å finne i dyreriket, eller som lettere tas opp i kroppen hvis vi velger animalsk. Jeg tenker at å ta enkelte tilskudd burde være helt uproblematisk hvis det kan tillate oss å leve sunt som veganere. Tilskuddene jeg gir mine barn er B-12, omega3 (algebasert, og inneholder livsviktig DHA), D3 (det stemmer ikke at vi ikke kan finne vegansk D3!) og jod.

Høres dette mye ut? Vel, alle blir anbefalt å gi tran til babyer fra de er seks uker. For oss veganere betyr tran algeolje og D-vitamin. B12 er kanskje ikke så vanlig å gi barn, men jeg vil tro det vil bli mer vanlig da utrolig mange (fler og fler) har mangel på nettopp dette. Jod har jeg begynt å gi, da det ikke frister å gi tangmel eller lignende.

Utover disse tilskuddene vil et kosthold rikt på frukt og grønnsaker, fett (gjerne mye “helt” fett som avokado, oliven, kokos osv, i tillegg til gunstige oljer), gode proteinkilder (som quinoa, belgfrukter, hampfrø og andre frø, nøtter og ev. soya), og korn, dekke alle kroppens behov for både mikro- og makrostoffer.

2. Du kan fint dekke ditt og barnets næringsbehov med et vegansk kosthold. Slik Helene skriver finner vi ikke B12 i planteriket, og vi er helt avhengige av å ta tilskudd av dette- noe annet er faktisk dødelig. Men er det egentlig et problem? Jeg sprayer B12 i munnen til sønnen min noen ganger i uken, og det dekker behovet hans mer enn godt nok. Selv tar jeg vanligvis sprøyte med B12, eller bruker samme spray som sønnen min.

Man kan argumentere med at dette ikke er naturlig. Men er det mer naturlig å få B12 fra animalske produkter? For det første er det mer og mer vanlig å ha mangel på B12. Og da snakker jeg ikke om hos veganere, men hos alle. Å spise animalsk sikrer ikke en god B12-status. For min del vil jeg mye heller ta et rent tilskudd av B12 som ikke har negativ effekt i kroppen, enn å spise animalsk som har mange bakdeler.

Andre stoffer Helene never er vitamin A og D, EPA/DHA, sink, kalsium og jern- alle stoffer som fint dekkes ved å spise hel, sunn, plantemat, og med tilskudd av Omega3. Jeg hører ofte at jern er noe vi veganere må passe ekstra godt på. Men jeg hører sjeldent om veganere som har mangel. Vi spiser mye C-vitamin som øker opptaket, og spiser ikke meieriprodukter som hemmer opptaket. I tillegg har vi mange gode jern-kilder i kostholdet, som mørkegrønne blader, frø, nøtter og belgfrukter.

3. Vi får i oss rikelig med proteiner. Er det et spørsmål veganere ofte får, må det være “men hvor får du proteinene dine?”. Som om proteiner er et godt gjemt stoff du må jobbe deg i hjel for å få i deg. Alle hele planter inneholder proteiner, noen bare bittelitt og andre mye. Selv om ikke alle planter inneholder alle de essensielle aminosyrene, finnes alle sammen i forskjellige planter. Ved å spise et ganske variert kosthold, får vi i oss alle sammen uten å måtte tenke spesielt mye over det. Vi har også et par planter som inneholder alle aminosyrene; hamp, quinoa og soya. Selv passer jeg på at sønnen min får i seg disse flere ganger i uken, i tillegg til andre gode proteinkilder (bønner, linser, bokhvete, nøtter og frø) daglig.

4. Det er befriende å spise på en måte som er god for flere enn deg selv. Dette punktet, som Helene kaller Et vegansk kosthold er rigid og regelstyrt, er det som gjør meg mest trist med hennes innlegg. For jeg tror mange, mange der ute tenker nettopp dette. At vegansk kosthold er en slags diett som gjør at vi aldri kan spise det vi vil, at vi setter oss selv (eller i dette tilfelle, barna våre) i bur, at vi har en haug med regler, at vi ikke kan omgåes sosialt osv osv.

Og dette er så langt fra sannheten.

I vårt samfunn hvor fokuset på kropp, vekt og mat er så stort, ser jeg bare det positive med å se på mat på en helt ny måte. Jeg blir så trist når jeg hver dag ser overskrifter om slanking, vekt, og utseende, på internett og på forsiden av ukeblader og aviser. For et press barna våre skal vokse opp under! Og tenk så befriende å ha et kosthold som ikke bare handler om deg og din kropp, men som er et kosthold som hjelper dyrene, miljøet og verdens matvaresituasjon.

Jeg vil lære mine barn opp til å være glade i seg selv og å ta vare på seg selv, og også å respektere andres liv; både menneskers og dyrs. Dette handler ikke om rigide dietter, men en helhetlig tankegang hvor vi nyter maten jorden tilbyr oss- uten å ødelegge for resten av verden. For meg er dette frihet.

Likevel vet jeg at jeg ikke kan “dytte” dette over på mine barn, og de må være frie til å ta egne valg. Og det er de. Eller altså, foreldre har ansvaret for å ta gode valg når barna er små. Men dagen hvor de må ta og stå for egne valg kommer. Jeg kan ikke bestemme hva mine barn skal velge, og jeg er like glad i de uansett hva de velger, men jeg vil vite at jeg har lagt grunnlaget for at de i det hele tatt skal ha mulighet til å ta etisk gode valg når de blir eldre.

Ang den sosiale utfordringen man kan oppleve som veganer, tror jeg ikke det blir et stort problem. Jeg legger til rette med god mat (som gjerne ligner på maten de andre spiser), og til nå har det fungert fint. Senere må de små få bestemme selv hva de ønsker å spise utenfor hjemmet. Dessuten, i vårt samfunn, med alle forskjellige kulturer, religioner, allergier og kosthold, tror jeg ikke dette egentlig er så problematisk. Det viktige er vel at vi som foreldre lærer barna våre å respektere andre, andres valg, og det som føles ukjent?

5. Du blir ikke sunn av vegansk ferdigmat, men spis det hvis du vil. I dette siste punktet skriver Helene at vegansk ferdigmat ikke er sunn. Og jeg er enig. Men hva så? Det er da ingen som tvinger noen til å spise ferdigmat. Selv spiser jeg og serverer barna hel, sunn plantemat. Sønnen min har fått soyapølser i bursdag, og spiser mat jeg ikke ser på som direkte sunn av og til. Men ingen, hverken veganere eller andre, bør basere kostholdet sitt på ferdigmat. Det sier vel seg selv :)

–

Jeg kunne skrevet så mye mer. Jeg har så mange tanker om dette, og det er ikke lett å hverken starte eller slutte. Jeg vil gjerne høre fra dere. Hva tenker dere om vegansk kosthold til barn? Eller å velge et annerledes kosthold til barn i det hele tatt?

Her har dagen gått til å være ute med barna, kafe-lunsj, besøk av en god venninne, og yoga nå i kveld. Nå gleder jeg meg bare til å legge meg. Jeg håper dere har hatt en fin lørdag, alle sammen.

11 Responses to “5 grunner til at mine barn spiser vegansk”