Hei dere ♥ I dag skal jeg dele noe med dere, som føles både privat, sårt og vanskelig. Jeg har  vurdert frem og tilbake om jeg vil dele det eller ikke. På en side føles det alt for personlig, på den andre siden føler jeg at det bare er bra for meg å gå ut av komfortsonen, og at det eneste som kan skje er at jeg kanskje får høre noen av deres erfaringen.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg skal prøve å fortelle så sammenhengende og forståelig som mulig.

Jeg har over en lang periode nå gått og vært sliten. Som i sliten-sliten. Jeg har fungert i hverdagen, utrolig nok, og klart å ta av meg barna (og virkelig kost meg med de! selv om jeg ofte har gått og dagdrømt om å sovne på gulvet), ta meg av hjemmet, vært aktiv med daglig yoga og mye gåing. Det var først da jeg startet å jobbe igjen at jeg virkelig merket hvor utslitt jeg var. Ikke fordi jobben i seg selv er slitsom, den er bare koselig, men fordi det var dråpen som fikk det til å renne over. Jeg har stått mye på jobb, men gråten i halsen, og trodd at jeg skulle besvime. Og når jeg var mye på jobb, måtte jeg også være våken til sent på kveld for å bli ferdig med alt av husarbeid, matlaging, yoga, og alt som hører med.

For snart en måned siden tok jeg turen til fastlegen min. Jeg ønsket meg noen uker med mindre jobb, for å hente meg inn og sove. Jeg har trodd at jeg har vært utslitt av fire år med lite søvn (lillesøster natt-ammer fremdeles, og sønn våkner alltid mellom fire og seks, så nettene mine er stort sett både urolige og korte), mye ansvar alene, og muligens nærings-mangel etter flere år med sammenhengende amming.

Jeg ble først delvis sykmeldt, og før neste legetime tok jeg blodprøver. Når vi fikk tilbake resultatene på blodprøvene, viste de at alle verdier var fine, men stoffskiftet mitt er dramatisk lavt. Legen min var overrasket over at jeg ikke er fysisk dårligere, for bortsett fra å være ekstremt trøtt har jeg jo klart å leve som før, og hatt lite tid til å hvile. Antagelig har jeg gått med dette over en lang tid, vi tipper at det har gått nedover de siste par årene.

Å få beskjeden om lavt stoffskiftet var både godt og skremmende. Jeg ønsker ikke å gå på medisiner, men å få i gang skjoldbruskkjertelen igjen, slik at kroppen min kan produsere normal mengde hormon igjen. Jeg er ikke 30 år en gang, og godtar rett og slett ikke at et organ i kroppen min bare skal slutte å fungere, og tvinge meg til å gå på medisiner for resten av livet.

Så! Nå er jeg på vei tilbake. Det vil si, jeg leter meg frem til veien tilbake til en kropp som fungerer som den skal. Det er så mye å sette seg inn i. Jeg har allerede startet hos en homopat- og kvante-medisiner med behandling. I tillegg vil jeg gjøre alt jeg kan for å legge et godt grunnlag for kroppen min for å klare å hente seg inn. Jeg har betennelse i kroppen, og ubalanse i flere hormoner, så det er mye som må på stell.

Kommer jeg til å starte å spise animalsk? Nei! Som sagt hadde jeg helt fine verdier, og det er ikke noe som tilsier at jeg har blitt syk på grunn av kostholdet mitt. Om noe tror jeg kostholdet jeg har har hjulpet kroppen min å holde ut den store belastningen den har båret de siste årene. Likevel er det mange ting i kostholdet mitt jeg vil endre på.

Jeg har i flere å nå spist et kosthold bestående av grønnsaker (både varme og rå), frukt, nøtter, frø, og mye kokosolje, sjokolade, og noe “supermat”.  Dette er mat jeg e l s k e r, og jeg har virkelig følt jeg har funnet “mitt” kosthold. Jeg har ikke spist korn, hvitt sukker, og kunstig søtning på flere år. Kostholdet mitt kommer til å bestå av stort sett det samme som før, men i en lang periode fremover har jeg tenkt å prøve å kutte ut frukt og alle typer søtninger (kokossukker, lønnesirup osv), for å hjelpe kroppen å få ned betennelsen. Jeg kommer også til å øke mengden fett, og få orden på fettsyrebalansen. Nå har jeg spist mye nøtter, og jeg tror jeg vil ha godt av å spise litt mindre av de, og mer frø (spesielt chia, linfrø og hamp), kokos (bruker mye kokosolje allerede, og har nå også kjøpt meg mct-kokosolje), avokado, og alge-basert omegea-3. Dette er litt av et puslespill, og jeg gleder meg til å få litt mer oversikt. I tillegg kommer jeg til å fokusere på jevnt næringsinntak. Det har vært en utfordring de siste årene, det å finne ro og tid til å spise, og prioritere tid til å spise mat selv, ikke bare passe på at barna er gode og mette.

Tilskudd! Selv om ikke legen sa at jeg hadde noen mangler, tror jeg likevel noen flere tilskudd er på sin plass. Jeg kommer til å fortsette med b12-sprøyter (hver 3. måned), øke dosen alge-basert omega-3, øke d-vitamin, og ta jod jevnt. I tillegg kommer jeg til å ta magnesium. Og siden jeg har betennelse i kroppen vil jeg også ta tilskudd av gurkemeie.

Jeg tror det er mange faktorer som har bidratt til situasjonen jeg sitter i nå. Og jeg kommer til å ta valg fremover for å styrke kroppen min. I tillegg til behandling, tett oppfølging med lege, endringer i kost og tilskudd, kommer jeg til å fokusere på alt annet jeg kan gjøre for å hjelpe kroppen. Daglig yoga har jeg stort utbytte av, og lang gåturer i frisk luft prioriteres når barna er i barnehagen. Jeg har sovet 1-3 timer hver formiddag de siste ukene, og kommer til å forsette å sove alt jeg klarer.

Så! Der er jeg nå. Jeg prøver ikke å la meg overvelde, men heller minne meg selv på at kroppen ønsker å være frisk, så lenge den har grunnlaget til å være det. Og da er det ansvaret mitt å legge det grunnlaget.

Jeg hører gjerne fra deg. Har du erfaring med lavt stoffskifte, eller andre hormonelle sykdommer? Har du prøvd alternative måter å bli frisk på, fra denne eller helt andre sykdommer? Del gjerne ♥

7 Responses to “Mine helseutfordringer, og veien fremover”