Nå er helgen her, og jeg ønsker dere en fin en ♥ Her er planen enten road trip til Oslo i morgen, eller et par sosiale dager her hjemme i Sandefjord. Vi får se hva vi bestemmer oss for i morgen. Har dere noen ekstra hyggelige planer for denne helgen?

Jeg ville bare minne alle på å huske på å leve med et takknemlig hjertet- uansett hvordan livet er akkurat nå. For min del ble hele min holdning til livet og hva jeg trenger for å være lykkelig, endret da jeg ble mor for over 3 år siden. Med lykkelig, mener jeg ikke det å gå rundt å være lykkelig hele dagen, dag ut og dag inn. Men å ha konstante ting i livet som gir mening, ro, glede, kjærlighet, lykke. Å det å få barn for meg.. Åh, jeg kan ikke forklare det en gang. Tror meg når jeg sier at jeg har hatt min dose med frustrasjon og håpløshet, men det har ikke gått en dag, eller en time, eller et minutt for den saks skyld, som jeg ikke har følt meg som verdens heldigste heldige.

Jeg er så takknemlig for de friske små kroppene. Når de klistrer kroppene mot min for å få trøst eller nærhet. For den deilige lille pusten (eller den bråkete snorkingen når de er forkjølet). For de gode, ekte smilene. Når sønn sier `mamma´, og jeg minnes på at jeg er mammaen deres- så heldig! Når jeg bærer de, med en på ryggen og en på magen, og kroppen er sliten, men barnestemmene og latteren deres fyller hjertet mitt opp med så mye kjærlighet at det nesten sprekker. Når bror og søster overser meg totalt og bare konsentrerer seg om hverandre, og knytter bånd som søsken. Når de presser pannene mot hverandre og nesten ler seg i hjel. Når de utfordrer meg. Når jeg møter meg selv i døren, og hele tiden må utvikle meg selv. Når jeg vet at så lenge jeg lever vil jeg være mammaen deres. Når jeg ser nysgjerrigheten deres. Bare, alt. Alt det gode, og alt det vonde. Alt som utvikler meg, og alt jeg får gi de. Og også, ved å kjenne hvor ufattelig glad jeg er i mine barn, har jeg også forstått hvor glad foreldrene mine er i meg. All deres `mas´og bekymringer som jeg før bare så på som irriterende (og slik kan det jo føles fremdeles), vet jeg at er et tegn på ekte kjærlighet, og jeg vet at jeg kommer til å bli akkurat slik også. Jeg er så takknemlig!

♥

Jeg ligger her på min utrullede matte og er klar for kveldens praksis. Jeg håper helgen som kommerblir god for alle. Vi sees igjen snart, dere ♥

2 Responses to “A mothers heart”