I dag tidlig våknet jeg opp til en melding fra ei venninne med teksten “Les denne! Er det noe du har skrevet som hun bruker som eksempel?”, og en link til det siste innlegget på bloggen til Supporterfrue. Jeg rakk bare så vidt å lese raskt over innlegget før jeg kjørte barna i barnehagen, men forsto raskt at det var meg. Line Victoria og jeg har vært medlem i samme matpakke-gruppe på facebook- en ispirasjonsgruppe for foreldre som liker å se andres matpakker, rett og slett. Jeg har over det siste året vært ganske aktiv, og synes det er kjempegøy å dele hva jeg sender med i barnas veganske matbokser. Og jeg har fått veldig mye god, og noe ikke så god, respons.

Innlegget til Supporterfrue kan du lese HER.
Bokhvetenudler med sesamfrø og sesamolje, rå grønnsaker, tørket mango, grønnkålchips og kiwi. 

Etter at jeg kom hjem fra barnehagen har det vært mange hete diskusjoner, i mange kommentarfelt og i flere grupper. Jeg er faktisk ganske sjokkert over hvor provosert noen blir over at noen velger annerledes. Jeg må si at jeg ikke tar meg nær av det, og verken blir lei meg eller sint. Jeg står støtt i mine meninger, både når det gjelder mat til de aller kjæreste vi har (barna ♥), veganisme og etikk.
Hjemmebakt brytebrød med spelt.

Og så må jeg bare takke ALLE som har tatt kontakt i dag, både på facebook og mail og instagram, med støttende, gode ord og oppmuntringer ♥ Det har virkelig vært overveldende. 

Jeg har ikke tenkt å kommentere alt i Line Victorias innlegg, men noen ting kjenner jeg at jeg vil si. For det første har hun lempet meg inn i gruppen mammaer som skjærer brødskiver i stjerner og hjerter, og som sender med matpakker som ligner mer enn leketøysbutikk enn en matpakke. Det har jeg aldri gjort. Jeg kan gjerne tegne og skrive en lapp til barna. Men selve maten er bare mat. Jeg vil at det skal se fristende ut, men legger ikke akkurat sjelen min i at det skal se ut som et kunstverk.

For det andre; at hun ikke vet hva fermenter bokhvetebrød eller grønnkålchips er, betyr vel ikke at ikke mine små skal få spise det.. Jeg sender med mat som barna mine liker, de har jo spist denne type mat siden de var bittesmå. Dette er normal mat i vårt hus. Barna mine spiser to eller tre måltider i barnehagen hver dag, og jeg ønsker at det skal være sunn, fristende mat, som gir de energi gjennom dagen. Jeg klarer bare ikke å se problemet.
Bokhvetegrød kokt med kokosmelk, grønnkålchips, tørket mango og kiwi.

Noe som alltid trekkes frem når noen foreldre velger annen mat til barna sine, er at liksom vi føler oss som bedre foreldre fordi vi gir sunn mat til barna vår. Og dette gjør meg så sint. Aldri har jeg møtt en mamma som tror hun er bedre enn noen andre fordi hun velger sunnere matvarer ovenfor usunne. Ja, vi føler og tror at vi tar rett valg med tanke på barnas fysiske og psykiske helse, og med tanke på miljø og etikk. But thats it! Jeg har høye krav til meg som mor, og vurderer meg selv opp og ned hver eneste dag. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har tenkt på hva barna har spist den dagen, når jeg dømmer meg selv som “god” eller “dårlig”. Heller ikke dømmer jeg de som sender med brødskiver med leverpostei som “dårlige” foreldre. Jeg har mange venninner med barn, som jeg ser opp til og søker råd hos. Fordi de er gode foreldre som jeg beundrer! Alle sammen spiser annerledes enn oss. Jeg ser likevel på de som fantastiske foreldre og mennesker. Selvfølgelig!
Veldig enkelt noen dager; havregryn med plantemelk, grønnsaker, tørket frukt og smoothie. 

Det er mye mer jeg kunne kommentert, men det siste jeg vil prate om er det hun skriver (og som veldig mange har kommentert i diverse forum) at ved å sende med barna annerledes mat, skaper man skiller, misunnelse, og mobbing. UENIG! Jeg tror virkelig, virkelig at noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre for å forebygge nettopp dette, er å hylle alle våre ulikheter. Jeg tror at jo mer vi eksponeres for ulikheter, jo mer rause og åpne blir vi. Bare vi vokse går foran som gode forbilder. Dette gjelder ikke bare mat, men alt. Barna våre kommer til å møte så mange forskjellige mennesker, ulike kulturer, hudfarger og religioner, mennesker som må bruke regulering eller briller, eller som har mistet et ben. Og de ønsker jeg at barna mine skal møte med respekt. Akkurat som jeg forventer at andre møter meg og min familie og vår livsstil med respekt.
Hjemmebakte potetlomper, grønnkålchips og kålrot, frukt og litt raw sjokolade. 

Jeg håper jeg ikke virker krass eller bitter i dette innlegget. Det er jeg ikke. Men skjer noe i meg når jeg lese alle disse voksne menneskenes tanker og holdninger til alt som ikke er likt som i deres egen verden. Det handler om å se bjelken i sitt eget øye, fremfor å lete etter flisen i andres ♥

Hva tenker dere? Jeg vil gjerne høre ♥ Og god kveld til dere, alle sammen ♥

10 Responses to “Supporterfrue misliker mine barns matpakker”